Det ligger der helt gratis

«Sex? Jeg tror det har kommet for å bli», sa Groucho Marx – og jeg gir ham rett. Sex er simpelthen, for de fleste av oss, vanskelig å komme utenom. Uansett hva vi gjør, sier og tenker, så fyller sex mange hulrom i våre små indre univers. Uten å påberope meg å være en svoren freudianer, så er det dog et faktum at om ikke alt handler om sex, så handler mange av de viktigste tingene i hverdagen, på en eller annen måte om det: Om tilfredstillelse og om å være tiltrekkende for en partner. Om å være stolt av seg selv – om trygghet og bekreftelse.

Det har fra tid til annen slått meg at sex kanskje er gitt oss som en kompensasjon for barndommens gleder i det kompliserte voksenlivet. Tenk på det; da vi var barn kunne vi leke med en konsentrasjon som opptok oss fullstendig. Midt i leken kunne vi oppleve en dyp og umiddelbar glede ved det vi gjorde – og over det å være til. Som om livet i sin helhet ble gitt mening i det den siste klossen ble festet og prinsesseslottet var bygget ferdig. Andre ganger var vi så oppslukte at vi faktisk trodde vi var detektiver og indianere – eller hva nå drømmeuniverset ellers inneholdt. Vi kunne glemme tid og sted. Komme for sent til en ellers viktig hendelse – middagen for eksempel. Vi var rett og slett så oppslukte av leken, at alt annet virket likegyldig.

Så kom puberteten og vi ble opptatt av andre ting. Faktisk så husker jeg puberteten som en periode i livet hvor jeg ikke klarte å konsentrere meg om noe i mer enn fem minutter av gangen. Ikke helt uvanlig, skulle jeg tro. Mia Børjesson (en meget anerkjent kurs- og foredragsholder), sa en gang på et foredrag at: Alle elever på ungdomsskolen burde gå med et skilt hvor det står: «Under ombygging». Og det er jo nøyaktig hva vi er i de årene. Ingenting fungerer og det meste er et stort rot. Vi vil alt, men på halve tiden. Til alt overmål vet vi ikke engang hva det er vi egentlig vil.

Selv om mange debuterer seksuelt i ungdomsårene, så er det noe annet å prøve og øve, enn å ha sex for nytelsens skyld. Det krever en anelse mer perspektiv, modenhet, selvtillit og indre harmoni å nå det punktet enn det man er utstyrt med som forvirret fjortis. Jeg mener selvsagt ikke å undervurdere betydningen av tenåringssex, men det er så mye annet som fyller hodene på den tiden. Ikke engang sex kan holde hjernen konsentrert i mer enn ti minutter av gangen. Sagt på en annen måte; i de årene er det mer det grensesprengende ved å ha sex som er interessant, enn selve nytelsen ved å ha det.

Heldigvis venter voksenlivet der ute. Ansvar, regninger, forsikringer, pensjonspoeng, ekteskapsproblemer, karriereplanlegging og alt annet som beriker livene våre som voksne. Hvor ofte har jeg ikke ønsket meg tilbake til den ukompliserte barndommen (rett skal være rett, den virket ikke ukomplisert den gang)? Mitt eget univers – før ordene regninger og ansvar ble dagligdagse. Tilbake til tiden hvor jeg kunne leke og føle den sterke og umiddelbare gleden.

Her en dag slo det meg, at den eneste totalt ukompliserte og barnlige leken vi har igjen, er sexlivet. I det øyeblikket, i pausen fra alt ansvaret, er vi tilbake i barndommens magiske land – i den forstand at vi glemmer alt omkring oss. Da er vi 100 % oppslukt av kroppens lek. Vi følger vår umiddelbare intuisjon og kan kjenne den absolutte gleden over livet og det å være til.

Alt annet forsvinner og blir for en liten stund perifere detaljer i et liv som egentlig handler om dette. Et frikvarter hvor vi kan tillate oss å vende tilbake til barndommens naive univers…