Disse ordene ble til med Chillout in Paris på øret mens vakkert vinterlandskap i begynnende skumring passerte mitt slørete blikk. I baksetet satt trøtte barn og så film, slitne etter en hyggelig og høytidelig nyttårsfeiring i Gøteborg. Mens jeg satt slik og fordøyde inntrykkene fra det intense året som har gått, slo det meg atter en gang hvor forskjellige vi mennesker er. Noen lever for konstant action, small talk og oppmerksomhet. Jeg lever for stedet der tankene er tollfrie: Den livsnødvendig stillheten som gir energi, overskudd – og som gjør meg hel.
Stillheten finner jeg gjerne i en god bok av den typen som bringer meg til et sted hvor tiden opphører og sansene og fantasien forenes. Der hvor stemningen i ordene som fyller boken gir meg gåsehud og får luktene som beskrives til å rive i nesen. Den forførende stillheten i en altoppslukende bok som lar meg kjenne en inderlig tilfredshet over perfekt sammensatte setninger – uten avbrytelser med støyende snakk om ingenting.
Å lytte, skrive og elske til stillheten som finnes i god musikk gir overskudd og ro i sjela. Det skjer når rytmer og toner blander seg sammen med lange tankerekker, som i blant trenger hvile før de modnes og blir til ord. Tanker, som i sin lengsel og inderlighet får anledning til å bevege seg fritt, lekent og nært. Som når hofter beveger seg uplanlagt og perfekt i takt til en sexy melodi. Da blir ord og toner til bilder som ikke enser begrensningene det invaderende snakket om ingenting vanligvis skaper.
Pussig, kanskje – at jeg som påberoper meg et lidenskapelig forhold til stillhet, velger å gjøre meg synlig gjennom høylydte og sterke meninger. Sannheten er at jeg mesteparten av tiden er det jeg alltid har vært – en dagdrømmer av rang. En som mest av alt søker, dyrker og nyter den livsnødvendige stillheten. Stedet der tankene er tollfrie og det er nok bare å elske og være til.
A Curly Life 