I natt ble jeg liggende å vri meg i sengen. Hodet var sprengfullt av inntrykk og hjertet i oppløsning. Jeg ble liggende å tenke på siste dagers hendelser i Oslo og på Utøya. Tankene vandret til ungdommene som overlevde. Kampen og flukten. Styrken og samholdet de makter å vise etterpå.
Før jeg sovnet en gang på morgenkvisten, la jeg merke til et spindelvev i taket – akkurat der hvor morgenlyset var i ferd med trenge seg inn. Det fikk meg til å tenke på en liten hendelse for mange år siden.
En edderkopp hadde vevet et stort nett i taket på overbygget ved inngangsdøren. Min daværende kjæreste og jeg, måtte bøye oss hver gang vi gikk inn i huset for å unngå å ødelegge det. Ingen av oss hadde noen gang før sett et så vakkert og stort spindelvev, så vi lot henne få beholde plassen. Jeg fulgte med henne i flere dager og ble vitne til hvordan hun fanget mindre insekter for så å spinne dem inn i små kokonger. På regnværsdager fremstod nettet hennes som det vakreste maleri av regnbuen.
En dag jeg hadde svært dårlig tid før kveldsvakt, gikk jeg rett igjennom nettet. Skrekkslagen ble jeg stående å se på hvordan de skjøre silketrådene oppløste seg i luften og hvordan edderkoppen landet på trappen. I et lite sekund klandret jeg meg selv for å ha vært uoppmerksom og opptatt i min egen verden, før jeg slo meg til ro med tanken på at det tross alt var mange andre steder hun kunne ha spunnet nettet sitt.
Noen dager senere, mens jeg ryddet på kjøkkenet, kikket jeg ut av vinduet. Der, midt på vindusruten, ser jeg en edderkopp og et nytt spindelvev. Det var som hun hadde plassert seg slik at hun kunne se rett på meg, for deretter å kunne si: “Ha! Du trodde du kunne oppløse meg og få meg til å forsvinne, du? Men her er jeg – jeg er tilbake!”.
I morges, da jeg stod opp og gikk på badet med tunge skritt, tenkte jeg på Stine Renate Haheims kloke ord i et direktesendt CNN-intervju, dagen etter massakren på Utøya. En uttalelse jeg håper for alltid blir stående som Norges svar på det meningsløse angrepet:
«If one man can create that much hate, you can only imagine how much love we as a togetherness can create».
Vi lar oss ikke oppløse. Vi er her. Sammen.
A Curly Life 
Vi lar oss virkelig ikke oppløse! Kjære, gode Kristin; vi er sårbare, kjenner hvordan dette rammer oss på dypet. Vi står sammen. Takk for at du skriver, og minner oss på det!
Vi står sammen – selv om vi ikke er sammen. Det er utrolig godt å kjenne, og gir håp og styrke. Varm klem ❤
❤
❤
Deler den jeg 🙂
Hyggelig at du vil dele 🙂
Arnulf Øverland Du må ikke sove
Det er et fantastisk dikt – som er like aktuelt nå.
Kjære Kristin, vil bare si at jeg har stor glede av å følge med på det du sier og gjør, Du er en jeg føler jeg er veldig glad i selv uten å ha møtt deg (-:
Kjære Cecilie,
Takk for en nydelig hilsen, som jeg leste på vei til rosetoget på Rådhusplassen i går. Jeg ble så rørt og glad for å lese den.
Jeg har det på samme måte – glad i deg, uten å ha møtt deg. Tenk så fint at det går an – og hvor utrolig hyggelig det blir endelig å møte hverandre. Det gleder jeg meg til :- )
Vi er her, sammen. Så fint! Det sitatet er flott! Det bærer så mye håp og tro og kjærlighet i seg. Virkelig en oppsiktsvekkende ting å si etter en slik udåd. Noe som gir det hele en åpning til ei fremtid der dette ikke preger oss, ikke på noen annen måte enn at vi blir sterkere, og mykere, av det.
Tror du har rett – dette gjør oss sterkere og varmere, selv om det er ubegripelig og vondt. Jeg var på Rådhusplassen i går, og det å kjenne varmen og fellesskapet som rådet, gav en følelse av at vi kan tåle alt. Fordi vi er sammen.
Nei, vi lar oss ikke oppløse. Og vi lar oss ikke lede inn i hat. Nå er det bare kjærlighet som gjelder.
Jeg gleder meg til det, ha en fin dag (-:
Jeg ble så fasinert av den måten du skrev om edderkoppnettet på,jeg. De fleste ville tatt feiekosten og feiet det irritert ned,mens dere viste respekt og beundring for «det store i det små».
Dessuten synes jeg nettet er et fint symbol på samhold. Jeg føler beundring og stolthet over det fine samholdet den norske befolkningen har vist.
Inger – jeg deler den beundringen og stoltheten!
❤
Tilbaketråkk: Artikler og blogginnlegg i etterkant av 22.juli 2011 « ziarah sier: