Til tross for at jeg ikke lenger kan bekjenne meg til ett parti, så er jeg i aller høyeste grad et politisk engasjert menneske. Skrivingen av Den store mobbeboka for voksne, har i så måte forsterket dette engasjementet. Fordi jeg alltid har vært både engasjert og nysgjerrig, har jeg siden jeg ble stemmeberettiget, fulgt valgkampen på nokså nært hold. Det nye av året for min del, er å følge den på Twitter.
Man kan mene mye om nivået på debattene som raser på Twitter og i ulike blogger (debatten og personene det er lenket til, er ikke relatert til mobbing, men ment som et eksempel på en debatt) (Her hadde jeg i utgangspunktet en lenke til en debatt på Twitter. Vedkommende jeg lenket til følte seg forulempet, noe som på ingen måte var intensjonen fra min side. På bakgrunn av dette har jeg valgt å slette lenken). Det er dog hevet over enhver tvil at samtidig som ordet valgkamp aldri har vært mer passende – blir det stadig mindre tydelig for meg hvilket parti jeg bør skjenke min stemme i år.
Som forfatter av en mobbebok – som allerede har fått mye medieomtale – kjennes det naturlig å vie et kapittel til medias ansvar når det gjelder tabloidisering av personkonflikter og politikernes rolle som forbilder. Jeg har fått en aktuell og velrennomert bidragsyter til å hjelpe meg med dette kapittelet i boken.
Men før boken sendes i trykken, skal det altså avholdes stortingsvalg – og som nevnt er jeg i sterkere tvil enn noensinne. Med tanke på hva som opptar meg om dagen – mobbing i alle former – er det ikke utenkelig at enkeltpolitikeres fremtreden i media, bevissthet til sin rolle som forbilder for mine barn, meg og andre – samt uttalte visjoner for bekjempelse av mobbing – vil være avgjørende for hva jeg kommer til å stemme.
Derfor utfordrer jeg herved landets lokale og regionale politikere – som er aktive i sosiale medier som Twitter, Facebook og blogger – til å tale på vegne av sitt parti når det gjelder følgende:
1.Visjoner for bekjempelse av mobbing – hva bør vektlegges og hvem har ansvaret?
2. Hvordan ser du på din rolle som et potensielt forbilde når du opptrer på vegne av ditt parti i sosiale medier?
Du har ikke anledning til å svare på kun ett av spørsmålene, og du har heller ikke lov til å omtale andre politikere i svaret ditt. Du må dessuten presentere deg med fullt navn og partitilhørighet. Det er selvsagt lov for oss velgere å kommentere – i anstendighetens navn. Flere fra samme parti kan delta.
A Curly Life 
Når du bruker en link til min twitterprofil for å eksemplifisere mobbing, blir det rett ut dønn useriøst det du driver med.
Jeg har vært med på å utvikle handlingsplaner mot mobbing i skolen, bpde pålokalt og nasjonalt nivå. Det er svært få temaer jeg brenner mer for enn kampen mot mobbing.
Så skal en som utgirbokommobbing henge meg ut somet eksempel påenmobber?!?
Jeg blir rett og slett fusisk uvel av dette prosjektet ditt. Mobbebokforfatteren er rett og slett en mobber selv. At det går an…
At du endrer bloggposten din etterpå, gjør bare vondt verre. Du er selvsagt klar over assosiasjonen her, mellom bloggpostens tema og det du linker til.
Det er rett og slett pøbeloppførsel.
Det er trist å oppleve det. Jeg har lest om prosjektet ditt på forhånd, og syns det virket som et positivt og byggende prosjekt. Men så viser det seg altså at du har stikk motsatt tilnærming enn det så ut til i begynnelsen.
Jeg syns det er synd jeg må slette profilen min for å unngå mobbing fra en mobbebokforfatter. Men utfra tilbakemeldingene fra deg ser det ut som det er eneste mulighet for å unngå at du linker til min profil som eksempel på mobbing. Så da får jeg heller gjør det.
Sånn utenom at jeg synes Bjørn Jarle overreagerer ved å slette profilen sin, så burde kanskje du mer enn noen andre vite at intensjon spiller ingen rolle. Veldig få mobbere ønsker å mobbe. Det at du da ikke fjerner linken, når du vet at han føler seg ukomfortabel med at linken er i bloggposten, spesielt når du bare refererer til «debatt på twitter,» er helt klart innenfor mobbingens sfære.
Hvis du ikke ser det, tror jeg ikke den store mobbeboka er noe for meg. Det er jo nemlig synd, som Bjørn Jarle sier, at en mobbeblogger mobber.
Hadde du vært mer seriøs hadde du fjernet linken på første forespørsel, selv om han er en av de minst seriøse debattantene på twitter. Håper du ser det..
Valgkamp er noe for seg selv. En politiker som hele tiden velger å unnlate å svare og hele tiden kun tar ut deler av sannheten slik at andres meninger virker håpløse har alt lagt hodet på hoggestabben. Ikke at det er riktig å hogge, men å kunne delta i en debatt der argumenter er tydelige er lov.
Det er billig poeng å forsøke å kalle seg forulempet av dette.
Ja, kanskje fortsetter jeg mobbingen nå, men en som velger å stå frem politisk har valgt å få meninger mot seg. Å få meninger mot seg er dermed noe man må tåle og heller argumentere seg ut av det.
Ja, kanskje jeg mobber nå og kanskje Einar Næss Jensen mobber nå.
Dersom man, pga den man blir påvirket av, innser at man har handlet feil, får ut piggene. Ja, da er det minst to ting man kan tenke. Ja, kanskje jeg bør gå inn i meg selv og se hva jeg har gjort galt og så unnskylde seg. Eller så kan man føle seg forulempet og skyte tilbake.
Dersom noen blir tatt for mobbing, enten det er sine barn eller andre, så må man si fra til de det gjelder. Om flere er vitner til handlingen så hjelper det ikke at kun mobberen får vite det. Også de som har vært vitner må vite at dette er galt og således er innlegget til Kristin helt legitimt.
Beklager hvis jeg forulemper noen, men innlegget er ment som «politisk» oppdragelse uavhengig av parti. (Jeg tror ikke jeg snur i mitt valg av parti pga dette)
Bjørn Jarle feiler i å se at det ut av twittermeldingene like gjerne kan være ham som mobbes.
Bjørn Jarle er politiker. Når man stiller spørsmål til en politiker så forventer en seriøse svar tilbake. Bjørn Jarle har slik jeg så ham i twitterdebatten i går unlatt å behandle sine motdebattanter og potensielle velgere med den respekt som man kanskje hadde forventet. Han er forsåvidt ikke alene om det, men det er vel knapt noen unnskyldning for å oppføre seg som en toåring i godteributikken.
Makan til barnslig oppførsel har jeg sjelden sett.
Einar: det er helt greit, jeg er helt enig med deg at debatten i går tok helt av og at han var helt useriøs. Men det interessante her er at han føler seg mobbet av noen som påstår at hun er opptatt av mobbing, forteller hva hun kan gjøre med det, uten at hun faktisk gjør det.
Det synes jeg er besynderlig.
Det synes jeg faktisk ikke er besynderlig i det hele tatt. Han oppdaget vel plutselig at han hadde bæsja noe så inn i granskauen på leggen da han så at det var mulig å lenke direkte til samtalene hans på twitter og at alle hadde mulighet til å se hva han holdt på med.
Slik jeg ser det (som sikkert er helt feil ifølge Bjørn Jarle), så sletter han kontoen sin for forsøke å komme ut av det med et snev av ære i behold. Praktisk at det fantes en mobbebokforfatter som lenket til profilen hans i akkurat rette øyeblikk. Hva skal Bjørn Jarle nå gjøre med alle andre som lenker til profilen hans og bruker ham som eksempel på slett oppførsel. Er det også mobbing? Eller er det bare mobbing fordi det var en mobbebokforfatter som lenket dit.
Han har selv valgt å skrive på twitter og i blogger, og hvis han da synes det er mobbing at folk henviser til twitterkontoen hans for et eksempel på hvordan man kanskje IKKE skal oppføre seg (for omlag 10-15 år siden så var det noe som het nettvett-regler, men slikt finnes kanskje ikke lengre), så har han jaggu bare seg selv å takke.
Så. For de som er usikker på hva hele debatten dreier seg om, så anbefaler jeg et søk på twitter:
http://twitter.com/#search?q=bjornjarle
og bla dere tilbake mellom 16.juli og 18 juli
se selv, og gjør dere opp deres egen mening.
Hvem er du, Einar N J?
Jeg tror ikke jeg kjenner deg – men likevel gir du inntrykk av å kjenne meg.
Hvordan kan det ha seg?
Er du en av de som spamer ned Twitter med meldinger om medlemsjuks,linker tilnyhetsartikler ra tidlig 1990-tall, slenger «kjeltring», «forbanna svin» o.l. på både Twitter-kontoen min og på bloggen min? Eller hvem er du egentlig?
Hvordan kan du si hva som er rett og riktig hvis du ikke ser mer enn en liten stripe av hele bildet…?
Mvh
Bjørn Jarle
Hvem jeg er spiller ingen rolle, bortsett fra at jeg er en potensiell velger.
Jeg kan uttale meg om den stripen av bildet som jeg observerte. Og det var ganske tydelig. DU var ikke den eneste, men den eneste som taklet det på denne måten.
Jeg uttaler meg også kun om det som foregikk i går kveld. Hva som har foregått tidligere finner jeg uinteressant.
Interessant, for min del, er at du ved din oppførsel i går kveld gir minuspoeng til AP. Det er ikke mitt problem, men ditt.
Jeg synes du har fått i stand et bra tiltak, Kristin. Jeg skal helt klart gi et svar på utfordringen, men først vil jeg tenke en stund på svaret og hvordan jeg vil skrive det. Jeg liker nemlig å tenke litt før jeg sier og skriver mine meninger. Verden synes å bli litt bedre om man har en slik tilnærming, og det burde mange mobbere også legge seg på sinnet 😉
Jeg fulgte med på en del av den debatten som jeg antar det her lenkes til, og synes flere av de som var med på den oppførte seg på et nivå som var langt under det man burde forvente av voksne folk på Twitter.
Jeg ser ikke hvorfor det reageres så sterkt fra Bjørn Jarle her, men det er selvsagt hans soleklare rett å reagere som han vil.
At det nå skal reageres med å slette kontoen skjønner jeg heller ingenting av? Hva er problemet? Hvorfor er det feil at noen skal kunne se hva som tidligere er sagt og skrevet?
For å kunne klassifisere noe som mobbing så må det ha aspekt av systematikk over seg. At to eller flere braker sammen med en heftig meningsutveksling der man kanskje plumper ut med en dumhet eller to, er ikke mobbing.
Det er faktisk litt ille å sette dette stempelet på noe sånt.
Når det gjelder mobbing på nettet så har jeg i den siste uka sett tendenser her på WP mot en blogger som flere analyserer og setter merkelapp på.
Man bør være forsiktig å ikke gå i den fella.